Kumi-kata i judo – slik noterer du motstanderens grep før neste kamp

«Sterk i grepet» er det de fleste husker fra en tapt kamp. Det hjelper lite når dere trekkes mot hverandre igjen på neste stevne. Mer nyttig er det å vite hvilket grep motstanderen tok først, med hvilken hånd, hvor fort angrepet kom etterpå og hva som skjedde da det ikke satt.

I judo forteller grepskampen mye om motstanderen. Hvem som fester grepet sitt først, hvor hendene sitter og hvor lenge motstanderen holder grepet før inngangen – alt dette kan du se fra mattekanten eller huske fra din egen kamp, og det kan gå igjen hos samme motstander fra stevne til stevne. Med noen linjer på motstanderens side i opponentboken har du det med deg til neste gang, så sant du vet hva du skal se etter. Her er våre forslag til hva du kan følge med på og skrive ned.

Begynn med kampstillingen

Noter først om motstanderen går med høyregrep eller venstregrep, og om grepet byttes underveis i kampen. Sammen med ditt eget grep gir det kampstillingen – grep til samme side (ai-yotsu) eller motsatt side (kenka-yotsu). Skriv ned hva du så i denne kampen, ikke en varig merkelapp. Bytter en av dere side neste gang, er stillingen en annen.

Se deretter på rekkefølgen:

• Hvilket grep går motstanderen etter først, og med hvilken hånd? Ermet, jakkeslaget, høyt i kragen eller bak i nakken, på ryggen, kryssgrep – eller beltet, der reglene tillater det.
• Hva skjer med grepene dine? Bryter motstanderen dem og tar nytt grep med en gang, eller får du beholde dem?
• Kommer angrepet fra ett grep, eller først når begge hendene sitter?
• Hvor lang tid går det fra grep til kastforsøk?

Du trenger ingen stoppeklokke. «Angrep nesten med en gang» og «holdt lenge med begge hender før det skjedde noe» er begge nyttige notater.

At grepet fortjener plassen i notatet, har støtte i forskningen. Suzan Schoof, Froukje Sliedrecht og Marije Elferink-Gemser ved Universitetet i Groningen og universitetssykehuset UMCG gikk systematisk gjennom 23 studier av hva som skiller judoka på ulike prestasjonsnivåer. Gjennomgangen sto i International Journal of Sports Science & Coaching i 2024.

Den fant sterk støtte for at trekk ved kampen om grepet skiller mellom nivåer, og at utøvere på høyere nivå kjennetegnes av evnen til å kaste motstanderen og til å variere teknikk. Rammen er talentidentifisering, materialet er observasjonsstudier, og gjennomgangen sier ikke hvilket grep du bør ta. Den gir en grunn til å følge med på grepet, uten å være noen oppskrift.

Hva som er vanlig, vet vi også litt om. Daniel Brandão Kashiwagura og Emerson Franchini ved forskningsgruppen for kampsport ved Universitetet i São Paulo kartla 41 studier om grepet i judo i en oversikt publisert i Revista de Artes Marciales Asiáticas i 2022. Dette fant de:

• Grep i krage og erme var det mest brukte.
• Kenka-yotsu var den vanligste kampstillingen.
• Mer erfarne utøvere holdt grepet i drakten kortere tid før de angrep.
• Mannlige utøvere, særlig i de tunge klassene, holdt lenger og brukte oftere defensive grep i begge kragene.

Oversikten peker også på at et grep i praksis er en forutsetning for å kaste under dagens regler. Det meste av materialet er observasjoner av eliteutøvere, og funnene beskriver grupper, ikke den motstanderen du skal møte.

Bruk funnene som sammenligningsgrunnlag. Det som er verdt å skrive ned, er hvor akkurat denne motstanderen skiller seg fra dem. Kommer angrepet rett fra første grep? Blir begge hendene stående lenge i drakten? Er grepet uvanlig, og hva kommer i så fall ut av det?

Til hvilken side går angrepene?

Skriv opp favorittkastene, tokui-waza, men stopp ikke der. Noter også

• retningen – framover eller bakover, og til hvilken side
• det som kom rett før kastet, enten det var en bevegelse, en kombinasjon eller en finte
• hva som skjedde etter et angrep som ikke satt

Gikk motstanderen da ned i benk, reiste seg med en gang eller prøvde en kontring? Mot en motstander som bare kaster i én retning, forbereder du deg annerledes enn mot en som varierer både kast og retning.

Se særlig på om angrepene går til samme side som grepet. Javier Courel-Ibáñez ved Universitetet i Granada og kolleger fra Granada, Universitetet i São Paulo og Universitetet i Niš observerte systematisk 242 kamper fra 12 World Ranking-turneringer med elitejudoka av begge kjønn. Studien sto i International Journal of Performance Analysis in Sport i 2014. Analysen viste disse sammenhengene:

• Angrep til samme side som eget grep hang sammen med større sjanse for å score og for å vinne kampen, og sammenhengen ble rapportert som uavhengig av kjønn og vektklasse.
• Mest effektive var slike angrep i kenka-yotsu, spesielt i de letteste klassene.
• Også angrep til grepets side i ai-yotsu hang sammen med seier, og det samme gjorde angrep mens bare angriperen hadde grep.

Forskerne observerte elitekamper; de testet ingen instruks på klubbutøvere. Funnet sier ikke at du alltid skal angripe til grepets side, og det sier ikke hvor store sjansene dine er i neste kamp.

Rådet som følger, er vårt eget – noter hvilken side motstanderen holder grep på, hvilken side angrepene går til og om de to stemmer overens. Skriv også ned kampstillingen, siden studien skilte mellom ai-yotsu og kenka-yotsu.

Retningen var tema allerede i en eldre studie. Emerson Franchini ved Universitetet i São Paulo og kolleger sammenlignet 17 medaljører som var best i hver sin vektklasse, med 16 andre medaljører fra VM og OL mellom 1995 og 2001. Arbeidet ble publisert i Perceptual and Motor Skills i 2008.

De aller beste scoret med flere ulike kast og i flere retninger, og både antall teknikker og variasjonen i retning hang sammen med seire og poeng.

Studien er observasjonell, gjelder bare elitemedaljører og bygger på kamper fra før flere regelendringer. Den viser hvorfor retning er verdt en linje i notatet. Hvordan dagens regler slår ut, og hva som gjelder på klubbnivå, sier den ingenting om.

Ne-waza, straffer og tempo

Hvilken snuing, hvilket holdegrep, hvilken kvelning eller hvilket armbend leter motstanderen etter på bakken? Går motstanderen aktivt inn i ne-waza, eller blir liggende i ro og venter på «matte»?

Ta med straffene til begge, med den grunnen du oppfattet – passivitet, å unngå grep eller å gå ut av kampområdet. Skriv «shido for passivitet, slik jeg forsto det», ikke regelparagrafer. Reglene endres, og notatet skal fortsatt kunne leses om to sesonger.

Noter dessuten hva som skjedde mot slutten av kampen og i golden score, hvis dere kom dit. Sluttet motstanderen å angripe etter første scoring? Økte tempoet når stillingen var lik?

Beskriv handlinger, ikke sinnstilstander. «Sluttet å angripe etter første waza-ari» er et notat. «Ble redd» er en gjetning om noe du ikke kan se.

Din egen del av kampen

Kampen om grepet har to sider, og halve notatet handler om deg. Hvor tapte du grepskampen – tok du feil grep først, mistet du ermet, ble du stående uten å angripe? Fikk du selv shido, og for hva? Skriv også ned det som fungerte én gang, selv om kampen gikk tapt. Et moteksempel til førsteinntrykket hører hjemme i notatet, ellers ender det som «hun er bare bedre».

Vær ærlig om kilden. Skriv ned om notatet bygger på hukommelsen, på video eller på det treneren så fra mattekanten. La felt stå tomme når du ikke vet. Ikke finn på tall – «flere ganger» er sant, «fire ganger» er det bare hvis du telte.

Et mønster du har sett to ganger, er en hypotese, og moteksemplene skal bli stående. Finnes det opptak, sjekk detaljene der og skill det du ser, fra det du husker. Forskningen på hukommelse og kampminner gir grunn til å skrive mens forløpet ennå henger sammen, men ingen fast frist for når det er for sent.

Hva skal med i notatet?

Vår anbefaling er at hvert notat svarer på tre spørsmål – hva som fungerte, hva som ikke fungerte og hva du skal gjøre neste gang. Vi mener dette er de viktigste spørsmålene du kan stille deg, i kampsport så vel som i racketsport. Rammen og motstanderen kommer først, fordi svarene bygger på dem. Ingen av de fire studiene ovenfor så på om notater gir bedre resultater i judo.

1. Rammen. Stevne og hvilken kamp for dagen, eller randori. Motstander, vektklasse, kampstilling (ai-yotsu eller kenka-yotsu) og hva notatet bygger på – hukommelse, video eller treneren.
2. Motstanderen. Første grep og hvilken hånd, hvor det satt, hva som skjedde med grepene dine, én eller to hender før angrepet og hvor lang tid det tok. Kastene og retningen, det som kom rett før, om angrepet gikk til samme side som grepet, hva som skjedde etter et mislykket angrep og hva motstanderen gjorde på bakken.
3. Hva fungerte. Grep, angrep eller forsvar som virket, også det som bare lyktes én gang.
4. Hva fungerte ikke. Hvor jeg tapte kampen om grepet, straffer og passivitet.
5. Neste gang. To justeringer, hver med en betingelse for når jeg legger den bort.

Det er ikke noe tak på hvor mange justeringer du kan ta med, men én eller to er som oftest nok. Med flere blir planen fort for komplisert før du går ut på matten.

Tomt eller «usikker» er lov. Setter du en markering på en tegning av matten eller i appen, trenger den et par ord om hva som skjedde der. En prikk alene er ikke et notat.

Slik kan notatet se ut etter et regionalt stevne

Eksemplet er oppdiktet for å vise framgangsmåten. Det er ikke hentet fra en virkelig utøver, fra appdata eller fra en forskningsstudie.

Rammen: Regionalt stevne i september, andre kamp for dagen, −63 kg. Mot Maja, som jeg har møtt én gang før. Hun går med venstregrep, jeg med høyregrep, altså kenka-yotsu. Skrevet etter hukommelsen samme kveld, pluss en mobilvideo som klubbkameraten Vetle tok av deler av kampen. Jeg har ikke telt noe.

Motstanderen: Hun grep først høyre erme på meg med høyre hånd, deretter kragen høyt bak nakken med venstre, over armen min. Angrepet kom kort tid etter at det andre grepet satt. Da jeg prøvde å bryte grepet i kragen, tok hun det bare på nytt. Hun angrep mest med venstre uchi-mata framover. Når jeg forsvarte meg ved å bøye meg framover, kom ko-uchi-gari. Begge angrepene gikk til hennes venstre side, samme side som grepet. Etter et mislykket uchi-mata-forsøk gikk hun ned i benk og ble liggende til dommeren sa «matte». På videoen ser jeg det tydelig én gang, resten er fra hukommelsen.

Hva fungerte: Min egen o-uchi-gari fra bare ett grep i jakkeslaget var nære på å gi poeng én gang, så angrepene mine var ikke håpløse.

Hva fungerte ikke: Jeg prøvde hele tiden å ta grep i jakkeslaget først og mistet ermet hver gang. Fikk shido for passivitet, slik jeg forsto det.

Neste gang, forsøk A: Kjempe om ermet først, holde høyrehånden hennes borte fra ermet mitt og angripe tidlig fra det første grepet. Legges bort hvis hun begynner å ta kragen først, eller hvis angrepene mine kommer for sent til å bety noe.

Neste gang, forsøk B: Når hun går ned i benk, prøver jeg én snuing jeg har øvd på. Reiser hun seg med en gang eller stopper dommeren det raskt, bruker jeg kreftene på stående kamp igjen.

Gå gjennom de to forsøkene med treneren før neste kamp mot henne, og oppdater siden etterpå. De få situasjonene du husker, er spor å sjekke. De sier ikke hvor ofte noe vil skje.

Prøv planen tidlig i neste kamp

Sjekk allerede i åpningen om mønsteret fortsatt stemmer. Går motstanderen med et annet grep enn sist? Er vektklassen en annen, eller har du selv byttet grep siden forrige gang? Da gjelder ikke notatet uten videre. Juster planen når det du ser, ikke lenger passer.

Sammenlign også notatene på tvers av motstandere. Mister du ermet mot alle som går med venstregrep? Blir du passiv når du ikke får tak i kragen?

Ta ett konkret spørsmål om grepet med til randori eller uchi-komi, og be en treningspartner om å ta akkurat det grepet motstanderen tok. Faste treningspartnere kan også få hver sin side i boken, på samme måte som i BJJ.

Notatene gir treneren noe konkret å svare på. De beviser ikke i seg selv at skriving gir framgang; artikkelen om refleksjon og idrettsprestasjoner skiller mellom slike sammenhenger og årsak.

I OpponentBook har judo både et diagram av matten, der du selv plasserer markeringer, og en egen liste med navngitte posisjoner. Der finner du «Stående – kamp om grepet», «Kuzushi (balansebrudd)» og en rekke ne-waza-posisjoner, fra holdegrepet «Ne-waza – kesa-gatame» til «Ne-waza – forsvar i benkposisjon».

Selve opponentboken er gratis, og synkroniserte oppføringer lagres hos skylagringstjenesten du selv kobler til. OpponentBook beholder ingen kopi av boken i kontodatabasen. Når du selv starter en AI-funksjon, sendes innholdet som trengs via en server hos OpponentBook til AI-leverandøren. Med valgfri ende-til-ende-kryptering (E2EE) kan heller ikke lagringsleverandøren lese de krypterte oppføringene. Bilder, videoer og filmetadata som lagringsleverandøren kan se, er utenfor denne beskyttelsen. Hva som er beskyttet og hva som ligger utenfor, står i personvernforklaringen.

Tenk tilbake på den siste kampen din, eller den siste randorien på trening. Begynn med det første grepet motstanderen tok, med hvilken hånd og hva som fulgte. Skriv deretter ned hva som fungerte for deg, hva som ikke fungerte og hvilke to ting du vil prøve neste gang dere møtes.